From: http://universitas.uio.no/anmeldelser/2652.shtml

Merzbow - Puroland

Sonisk blendingsgardin

Merzbow på sitt beste er som når noen spyr deg i trynet. Fullt kjør, null hensyn. Etter hvert begynner du å kunne skille halvfordøydhetene fra hverandre. Du gleder deg over at magesyra svir i øynene og gjensynet med kjent materie i forskjellige grader av oppløsthet.

Bak navnet Merzbow gjemmer japaneren Masami Akita seg. Han har holdt på i rundt 20 år og Puroland, som er gitt ut på Sagene–selskapet Ohm, føyer seg inn i en katalog som inneholder omtrent 60 skiver. Han har viet seg til produksjon av såkalt støymusikk, bestående av susing, spraking, piping og knitring hvor låtskrivingsstrategier oppgis til fordel for improviserte lydtepper.

Skiva begynner rolig, med enkle repetative gitarakkorder og rytmer som tramper haltende av gårde før det hele oppløses i kliniskklingende støy, en fornemmelse som oppstår fordi så mye av lyden befinner seg på høye frekvenser. Den mest overraskende kontrasten er nok fuglekvitringa i «Pleasant Valley Monday». Av og til lavmælt og innadvendt. Hele tiden med et ekstatisk smil.

Lyden tar mye plass i øret. Den fyller hele hørselshorisonten. Plages du av uønsket lyd i dine omgivelser, såkalt støy, sett på Merzbow og alt annet overdøves brutalt. Som en sonisk blendingsgardin. Og det er nettopp i motsetning til støy som muzak og pisspreik at Merzbow spiller en viktig rolle. Lysten til å overdrive melder seg, og man fristes til å påstå at det er dette som egentlig er musikk og alt annet som bare er bråk og støy.

Svein Egil Hatlevik